Han som døyver stillheten

– Only in norwegian –  Dette er en dokumentarreportasje jeg gjorde i forbindelse med en fotoworkshop i 2005.

 image001

Jeg la merke til ham da jeg sto og sjekket inn på Vågå hotell. Det var kanskje noe med måten han gikk på. Han ruslet forbi med en pakke røyk i hånden og hadde tid. Det virket som han hadde tid på en måte hverken hotellansatte eller gjester har. Hvem var han? 

 

Tekst og foto: Finn Krogvig

Om kvelden lå baren ganske øde. Lenger inne bak et hjørne var det flere bord og jeg kunne se en snipp av et dansegulv. Noen hadde tydligvis satt på noe ubestemmelig musikk der inne, men det var ingen å se.

Da musikken stoppet og den samme mannen fra tidligere på dagen slentret forbi med røykpakken sin, skjønte jeg det. Mannen er hotellmusikeren. Han er enmannsorkesteret Ivan som det hang et beskjedent oppslag om i resepsjonen. En ensom mann som spiller for et tomt dansegulv i en norsk dal. Han nikker vennlig på vei forbi og jeg bestemmer meg for å ta en prat med ham.

image002

 

En blid mann fra Bulgaria

Jeg finner ham røykende på hotelltrappen og han er ikke vanskelig å komme i snakk med. Han heter Ivan Hristov og har reist over 3000 kilometer fra Dobrich i Bulgaria for å underholde gjestene på små norske hoteller med sitt enmannsorkester. ”Jeg skal slutte om 3 dager”, sier han plutselig da han tar det siste draget av sigaretten. Jeg antar at det er da han slipper opp for sine bulgarske sigaretter og alternativet er rådyre norske 20-pakninger.

 

Slavelønn i Bulgaria

Ivan er dømt til å jobbe i utlandet for å klare å tjene nok penger til sin familie i Bulgaria.

Ikke en gang en universitets-utdannelse er sikkerhet for en særlig godt betalt jobb i Bulgaria. Det er definert en minstelønn som det er svært vanskelig å komme over hvis du ikke har kunnskap som er spesiellt ettertraktet. Minstelønnen er kr. 800 i måneden, arbeidsløse får 250,-/mnd., forteller Ivan og han og legger til at prisnivået IKKE er så veldig forskjellig mellom Norge og Bulgaria som man skulle tro. Univesitetslærere kjører drosje på fritiden for å overleve. Det gjelder å spare om sommeren for om vinteren går all lønnen til å holde varmen i boligen. I 1985 var Ivan ferdig med økonomistudier på universitetet, men musikken slapp aldri taket.

Ivan spilte i danseorkestre også mens han jobbet som økonom for å spe på lønnen. Lange dager på jobben og lange netter på spillejobb gikk ikke å kombinere. ”Det ble for lite søvn, jeg måtte ta et valg”. Ivan sluttet i den faste jobben for å forsøke å tjene mer penger som heltidsmusiker. I Bulgaria kan han tjene 1200-1300 kroner i måneden hvis han får spillejobb hver kveld, men det er mange om beinet. I Norge får Ivan 16 tusen kroner i måneden, brutto. ”Hvor lenge har du spilt i Norge?” spør jeg. ”I år er det 15 år.” Han har vært ”sjømann” på land i 15 år: 3-6 måneder ute, 2-3 måneder hjemme før han kan få ny arbeidstillatelse i utlandet. Men denne gangen er noe annerledes på turneen.

image003

 

Drømmer for framtiden

Han er gift og har en sønn på 12 år. Ivans kone Lilia er redd for Ivan hver gang han reiser ut. Hun bekymrer seg for hva som kan skje når Ivan kjører alene den lange veien til og fra Bulgaria i en gammel bil. De har forsøkt å få et barn til, men de har ikke lykkes til nå. Savnet av Ivan blir ikke lettere av at han er så langt vekk i et fremmed land Lilia ikke kjenner. Da renner tiden sakte både i Bulgaria og Norge. Ivan forteller: ”Hver gang jeg kommer hit er Lili veldig bekymret, av mange grunner: hun liker det ikke når vi er adskilt, når jeg kjører mer enn 10 000km og er alene på veien, og slike ting. Hun tar det veldig hardt når vi ikke kan være sammen.”

image004

 

Ivan og Lilia drømmer om en bedre framtid for familien. Lilia er heldig. Hun er reprofotograf og ekspert på bildbehandling på PC. Arbeidet hennes er sesongarbeid. I sesongen jobber hun 18 timer i døgnet i 5 måneder uten en eneste fridag. Dette gir familien en god månedslønn på rundt 3000 kroner i måneden mens det står på. ”Sjefene hennes tar ut 120.000”, sier Ivan. De håper på at de kanskje kan starte et eget firma om noen år, eller kanskje kjøpe seg et eget hus. Det er litt sikrere – mange er redd for hva et jordskjelv kan gjøre med boligblokkene der de bor. Men et hus er dyrt, de må regne med å legge rundt 200.000 kroner på bordet hvis de kjøpte et i dag. For ti år siden var prisene en tidel.

image005

 

Aldri mer båt

Den første gangen han spilte i Norge var i 1990, på Fossen Restaurant i Hønefoss. Det var en god opplevelse. Ivan opplever normenn som mer positive og åpne enn bulgarere. Folk var fornøyde og glade. Det var han ikke vant med. Etter noen år rundt om i Norge begynte han å spille på Mariella, en av ”finske-båtene” som går mellom Stockholm og Helsinki. Så skjedde Estoniaulykken der mange hundre døde i forliset. Mariella var den første båten som kom til ulykkesstedet. Det var et voldsomt uvær.

stort_rom_m_git

 

Høye bølger og stormen gjorde det umulig for dem å plukke folk opp fra sjøen og livbåtene. Helikoptere kom til og løftet overlevende og døde fra sjøen og om bord i Mariella og andre båter som hadde kommet til stedet. Ivan hjalp flere forkommende russiske overlevende som kom ombord. Han husker spesiellt en kvinne som var helt blå rundt munnen. Hun hadde ligget i sjøen og holdt seg fast i en livbåt. Da armene og hendene mistet kraften i det iskalde vannet hadde hun fortsatt å holde seg fast i et utspring på livbåten med bare tennene. Ivan spiller ikke på båter lenger.

image006

 

Sikkerhetsnett

Den første kvelden jeg så Ivan spille på Vågå hotell la jeg merke til at han hadde plassert seg litt underlig bak på scenen, halveis gjemt bak en solid høyttaler. Var dette et tegn på en musiker uten selvfølelse eller hadde det andre årsaker?

image007

Fra 1999 til 2001 spilte Ivan på Grønland. På Grønland er det store sosiale problemer. Mange drikker seg overstadig fulle og blir agressive på dansekvelder. Derfor hang det kraftige fiskenett mellom publikum og scene for å beskytte musikerne fra ølflasker og annet som kunne komme flyvende gjennom lufta under slagsmål eller fra missfornøyde publikummere. Ivan opplevde også å få tilrop på gaten med oppfordring til å dra seg hjem der han kom fra. Antakelig ble han sett på som dansk. Norske forhold er mye bedre, men Ivan synes ikke det er nødvendig å stikke seg for mye ut langt fram på scenen…

 

Arbeidsdagen

Dagene i Norge går sakte. Det er et ensomt liv Ivan har valgt. Før spilte han sammen med et band, men det ble for slitsomme arbeidsforhold. Dette er tredje året han reiser alene fra hotell til hotell. Han liker Norge og fjellene. I Dobrich der familien bor er det flatt.

 

ensom_i_rommet

Ivan sparer penger og har droppet bilforsikringen de 30 dagene han skal spille i Vågå. Muligheten til å få sett noe annet enn Vågås lille sentrum og hotellet blir begrenset. Etter dagene på Vågå Hotell går ferden denne gang videre til Skei og til Dovre. 30 dager på hvert hotell før han kan kjøre de 3000 kilometerene hjem igjen.

image008

Mellom måltidene hotellet byr på er det ikke mye å finne på. De lange timene før spillejobben begynner på kvelden blir fylt med internett, filmer og en og annen krimbok hvis han har noen med seg i bagasjen. ”Har du prøvd å lære deg noe norsk”,? spør jeg. Han rister på hodet og trekker litt oppgitt på skuldrene mens han forklarer at de forskjellige dialektene i Norge gjør det vanskelig å lære seg språket. Det at han stadig reiser videre gjør det også vanskelig å fullføre et eventuellt norskkurs.

 

Showtime

Og så, fra klokken 20: showtime.

scenen_tot

Stemningen i Vågå hotells bar der Ivans enmannsorkester spiller opp til dans er ikke mye å skryte av. Ivan er ikke noe sterkt trekkplaster for bygdas danseglade, men han døyver stillheten – det er nok det som er hotellets plan.

 

Jubileumsturneen

Men denne norgesturneen er faktisk annerledes: for første gang på 15 år som hotellmusiker er Lilia sammen med ham på Norges-turneen. Sønnen Georgi må gå på skolen og bor hos Ivans mor til de kommer tilbake.

image010

Årets turné bærer også andre frukter. Lilia har har blitt gravid. De lykkelige omstendighetene gjør at Ivan avbryter turnéen for å følge Lilia hjem til roligere og tryggere forhold for en som venter barn. Ivan og Lilia krysser fingrene for at deres gamle Opel ikke skal bryte sammen på veien tilbake til Bulgaria. Jeg krysser fingrene og håper at den nye familielykken ikke skal bli ødelagt av at Ivan må være enda lenger borte fra familien når de nå blir en til og Lilia ikke kan jobbe så mye. Ja, det passer bra at Ivan skal stumpe røyken.

image011